Mattørker

For 2 år siden kjøpte jeg meg en mattørker. Dette var noe jeg hadde tenkt på en lang stund og jeg har ikke angret en dag på den investeringen.

Jeg kjøpte min hos Norsopp , og valgte den pakken med 10 plastbrett og 3 metallbrett. Mye av grunnet til dette valget var nok boken til hun som selger disse tørkerene, Anne-Lise Østmoe. Hun har skrevet Matsprell i naturen, en fantastisk bok med mange gode ideer og oppskrifter på alt vi kan bruke i naturen.

Min mattørker har blitt brukt til mye, jeg har tørket mengder med urter , chili, tomater, epler, plommer osv. Og etterhvert skal jeg prøve meg på kjøtt.

Men det er liten tvil om at tørking er en fin måte og bevare mye mat på, så vurderer du å kjøpe deg en tørker ville jeg absolutt ha gjort det. Jeg tror ikke du vil angre.

Chilisalt

Jeg er en stor tilhenger av min urte/sopptørker og den blir ivirig brukt til det meste. I høst da jeg hadde hauger av modene chili som måtte brukes fant jeg ut av chilisalt er tingen og lage. Man får brukt opp masse chili og det tar liten plass. Dessuten holder det i evigheter hvsi du oppbevarer det mørkt og kjølig.
Til min posjon gjorde jeg følgene.
7 – 8 chili, styrken bestemmer du selv, jeg brukte ganske sterke sorter
5 dl grovt salt
2-4 ss paprikapulver
Først kjørte jeg chiliene i en foodprosessor til en grøt. Jeg har valgte og ikke ta ut frøene og det gjør saltet enda sterkere. (mye av styrken til en chili sitter i frøene og frøveggene) Så tilsatte jeg det grove saltet og paprikapulveret og kjørte dette til jeg synes det var en passe masse.
Deretter smurte jeg det på bakepapir, tynt. Og puttet bakepapiret på tørkeristene til tørkeren min. Husk at du ikke fyller hele risten med bakepapir, men la det være igjen endel lufting på hver rist.
Så er det bare å tørke dette til det er tørt. Hvis du ønsker et finere salt kan du kjøre massen en gang til i foodprosessor når det er ferdig tørket.
Vips har du chilisalt, og husk at dette er sterkt.

Et lite tips er å bruke latexhansker når du jobber med chili.

Sunne snurrer.

Snurrer er vel noe de fleste av oss forbinder med søt gjærbakst med sukker, smør og kanel. Men snurrer kan man lage i alle varianter , og de kan fylles med akkurat det hjerte begjærer. Disse snurrene ble laget i min bakebolle idag.
Jeg starter med en vanlig gjærdeig, og den lager du så grov eller fin som du ønsker.
Jeg lager den ofte med malte solsikkekjerner, malte sesamfrø, litt finmalt hvete og resten vanlig fint hvetemel. Væskemengden er ca 8 dl, og jeg bruker lunkent vann med litt sirup og olje i. + 1 pose tørrgjær.
Lag deigen på vanlig måte og sett den til heving, ca 1 time. Deretter hvelver du deigen  ut på bakebordet og elter den til den bli smidig. Jeg bruker ofte å lage deigen ganske klissete til første heving, og knar heller inn litt mel når jeg baker deigen ut på bakebordet.
Deretter tar jeg en passe deigklump og kjevler ut til et avlangt rektangel. Så komme det som er gøy, nemlig fyllet . Som sagt kan man fylle med det man liker, men mine snurrer er fylt med pesto som jeg kar smurt utover hele leiven, bortsett fra en stripe øverst som jeg lar vært uten. Så drysser jeg på, fetaost, chevre`, mozarella og soltørkede tomater som jeg har latt ligge litt i lunket vann til de er myke og fine.
Smør så litt lunket vann øverst på leiven, der du ikke smurte pesto, og rull leiven sammen. Delen du har smurt med vann vil fungrere som et lim slik at pølsa holder seg sammen. Deretter tar man bare en kniv, gjerne med litt olje på, og skjærer fine stykker av pølsa, ca 2 cm tykke, og legger de  på et stekebrett.
Nå skal snurrene heves i 30 –45 min, på et lunt sted. Så bærer er det inn i ovnen på 200 – 220 grader i 12 – 17 min, alt avhengi av ovnen din. Snurrene er ferdige når de er blitt gyllene på toppen og i bunnen.
Avkjøles deretter på en rist

Disse er supre til matpakken, middag eller som en liten go`bit. Og fyllet kan varieres i det uendelige.

Rødbeter.

I alle år har jeg trodd at jeg ikke likte rødbeter. Det handlet vel om at jeg smakte på nedlagte rødbeter (sånne man kjøper på glass) i barneår, og det likte jeg ikke. Og av den konklusjonen har jeg alltid trodd at jeg ikke liker rødbeter. Men så feil kan man ta!
I fjor fortalte en venninne meg om hvordan hun spiste rødbeter, hun kokte de og spiste de med crème fraiche, evt med smør og krydder. Jeg hevdet jo som vanlig at jeg ikke likte rødbeter, men hun anbefalte meg og prøve å koke en og spise med crème fraiche og f. eks litt honning. Som sagt så gjort, og her begynner et stort kjærlighetsforhold mellom undertegnede og rødbeter. Denne fantastiske grønnsaken kan nytes i salater, alene som jeg gjør, eller til middag. Og den smaker fantastisk.
Ikke minst er dette er utrolig sunn vitaminbombe, den innehold er mange mineraler bl.a jern, magnesium, kalium og kalsium. Dessuten er den veldig rik på folsyre. Folsyre er bl.a. viktig for gravide i første delen av svangerskapet for å forebygge ryggmargsbrokk. Videre kan regelmessig bruk av rødbeter i kostholdet bl.a. forebygge hjerte og karsykdommer, nettopp fordi store mengder folsyre reduserer mengden av homocystein i blodet vårt. Høyt nivå av homocystein i blodet vårt gir en betydelig økt risiko for akkurat hjerte og karsykdommer og utvikling Alzheimer. Rødbeten inneholder også de viktige plantefargene flavonoider, betalainer og karotenoider som hjelper mot forkalkning i åreveggene. Viktig med tanke på hjerneslag, blodpropp og hjerteinfarkt.
Rødbetbladene inneholder mye oksalsyre og skal derfor brukes med forsiktighet av folk med nyresteinsproblemer. Men for alle andre er bladene både gode og ikke minst sunne og spise. Spedbarn under 6 mnd bør dog ikke spise rødbeter fordi den inneholder mye nitrat.
Rødbeter er også svært kalorifattig, kun 36 kcal pr 100 g.
Rødbeter kommer opprinnelig fra sør/vest Europa og har vært dyrket i over 3000 år. Først brukte man bladene til salat, men under Romerrike oppdaget man også roten og denne ble så dyrket til mat.
På 1400 tallet kom rødbeten inn i det engelske kjøkken, og på 1600 tallet kom den inn på vårt nordiske kjøkken.
I dag har den nesten blitt en litt glemt grønnsak og det er mange som hverken har smakt den, eller bruker den i særlig grad. Og dette er veldig synd. Det er en billig og sunn grønnsak som er lett og tilbrede. Den skal kokes til den er mør, som en potet. Men husk at det er viktig å koke den med skallet på hvis ikke forsvinner all fargen ut i kokevannet. Rødbeten kan også saltbakes i ovnen eller bake bakes i ovn uten salt.
Rødbeter kan brukes til så mye. Man kan lage suppe på den, i Øst Europa kaller de denne suppen Borscht. Den kan brukes i salater, og man kan også koke den først og steke den etterpå som en biff. Her er det bare fantasien som setter grenser. Rødbeter kan også rives rå og puttes i salaten.

I år har jeg valgt å forspire rødbeter inne. Dette gjør jeg fordi jeg gjerne vil ha rødbeter i mine plantebed tidlig på sommeren, og de siste sommerne har vært såpass kjølige og fuktige at det har vært vanskelig å få noen rotgrønnsaker modent i pallekarmene mine. Så nå gleder jeg meg til mange nye gode rødbetopplevelser i løpet av sommeren, og har ikke du prøvet rødbeter før, ja så anbefaler jeg deg å prøve. Kanskje du også får en god aha matopplevelse.